Camille Savès

Besøk 24.10.14:

Vi ble tatt imot av en veldig hyggelig herremann; Hervè Savès som er 4. generasjon vinmaker. Huset holder til i Bouzy og har en liten produksjon på ca. 85 000 flasker (eier 11 ha vinmark) Husstilen er ren, stram og klassisk og ingen av hans champagner går igjennom malolaktisk gjæring.

Champagne  Camille Savès XtraBrut Grand Cru NV
Dette er den samme som Carte d`Or i Norge. 7g/l dosage i Frankrike, men han lager en tørrere versjon for det norske markedet 2g/l, etter importørens Mostues ønske. Denne var degorgert i 2011 med 75% Pinot Noir og 25% Chardonnay. Består av 2008 & 2009 årgangen. En klassisk Savès vin, syrlig og frisk, autolyse og et relativt enkelt fruktbilde. Kan og bør lagres ytterligere. Kr. 325,- i Norge som må regnes som et godt kjøp. 85 poeng.

Champagne  Camille Savès Cuvèe Prestige Brut 
8g/l dosage. 2009 & 2010 årgang. 40% lagret på eik. Ivrig mousse, god mineralitet, tørrer litt ut i munnen, fenoler, rikere og mere stuffing og bredere munnfølelse. 89 poeng.

Champagne  Camille Savès Millèsime 2008 Brut Bouzy 
80% pinot noir & 20% chardonnay. Mye mousse, konsentrert munnfølelse. Mye syre som vil slipes ned noe etterhvert. Bør lagres. Stram og klassisk. Autolyse. Lang ettersmak. Tydelig ingen malo. Godt fruktmateriale og viser årgangens kvaliteter. Løp og kjøp. 92 poeng.

Champagne  Camille Savès Cuvèe Anais Jolicæur Brut 2008 
90 % pinot noir & 10% chardonnay. 7g/l dosage.  Endel eik, kremet, autolyse, gjær og toast, klassisk med god og dyp frukt. Ikke typisk Savès stil. 40 år gamle vinstokker. 90 poeng

Camille Savès Mont des Tours Blanc de Blancs 2011  
4g/l dosage.  Elevage in barrel. Single vineyard. Degorgert september 2014. Vanligvis lar de flaskene ligge 6 mnd. etter gogging før legger flaskene ut for salg. Litt gjær, virker nesten drikkeklar. Enkel.   87 poeng.

Camille Savès Blanc de Noirs  Les Lagres 2011  
Røde bær. Frisk med noen tanniner i ettersmak. 86 poeng.

Camille Savès Cuvèe Rosè   
Mix av årgangene 2009 og 2010. 12% tilsatt rødvin. 28% Pinot Noir & 60% Chardonnay. Mye mousse, frisk og tydelig elegant chardonnay. Lages  kun ca. 12 000 flasker i året. Parker har gitt denne 96 poeng. $ 150 i US. 91 poeng

Fra leserbet.com:

Eugène Savès grew up in the small village of Roquefort sur Garonne at the foot the Pyrenees where his parents were farmers. He was sent to a prestigious school in Versailles, and graduated as an agricultural engineer. After school, his work took him to Champagne, where he fell in love with, and married, Anais Jolicoeur, the daughter of wine growers in Bouzy. The Jolicoeur family (the name translates as Prettyheart) can be traced back in Bouzy to the 16th century. 

Eugène became a wine grower but soon saw the potential in making and selling his own wine. He founded Champagne Eugène Savès in 1894. The house passed to his son, then to his grandson Camille who changed the name to Champagne Camille Savès, and finally to his great grandson Hervé.

The Savès family owns 10 hectares of vineyards scattered around the grands crus Bouzy and Ambonnay as well as the premier cru Tauxières in the Montagne de Reims, and the grand cru Tours sur Marne, in the Vallée de la Marne. The bulk of the holdings, 7 hectares, are made up of some of the best mid-slope vineyards of the village of Bouzy. As a matter of fact, with the exception of the Carte Blanche, all the wines produced by Hervé are pure grand cru Bouzy fruit, making Savès one of the most iconic estates in one of Champagne’s best terroirs for pinot noir.

“Definitely one of the highlights of Bouzy. The Savès – father and son – are among Champagne’s most passionate winemakers.” – Richard Juhlin, 4000 Champagnes, 2004.

Hervé has not used an herbicide for 7 years or a pesticide for a decade. He would be organic if he weren’t afraid of copper, which is toxic and non-biodegradable. Hervé is not alone. Currently there is a fringe of extremely dedicated and serious wineries who remain just shy of organic because they believe that copper is a bigger evil than a moderate use of chemicals for the treatment of mildew and oidium. Of course, this position doesn’t make for a good sound bite. But in difficult vintages like 2012, organic and biodynamic producers needed to treat 50% more frequently than wineries like Savès, and the result is more copper build-up, added compaction of the soil, and a larger carbon footprint. 

Hervé practices stringent yield control, debudding and dropping fruit when necessary. His grapes are meticulously sorted out at harvest. Actually, meticulous is perhaps what sums Hervé up the best. Both he and is winery are squeaky clean. 

At press time, the tailles, which are the last 500 liters, are separated and vinified separately. They may or may not be added later, depending on their quality. In addition, in humid years, the first 100 liters are discarded altogether. The Bouzy rouge and the cuvée Anaïs are the only two wines to be vinified in oak, all others are vinified in enamel tanks, which Hervé prefers because they are totally inert. Malolactic fermentations are systematically blocked. “Bouzy has a lot of power and richness”, says Hervé, “when you put the wines trough malo, they get heavy.”

“To me, the wines of Camille Savès are all about minerality and fresh, biscuit-laced red fruit. The lack of malolactic fermentation gives the wines an extra dimension of citrus and minerality that deftly cuts through the fruit - this gives the wines amazing finesse while still maintaining an underlying fruity power. This isn’t an easy combination to pull off…”– Brad Baker, Champagne Warrior, Issue 8, October 2010. 

Each wine is left on the lees for 36 to 60 months prior to disgorgement. The dosages at Savès vary from 4 to 9 g/l. They are done with traditional liqueur (yay!), meaning wine plus cane sugar, rather than MCR, or,RCGM in English, for Rectified Concentrated Grape Must, which the vast majority of champagne houses have switched to. After disgorgement Hervé insists that his wines rest another six months before they are released. 

A special mention must be made of Camille Savès Brut Rosé which has become the favorite small producer rosé for American savvy wine aficionados. 

“It is quite clear that Camille Savès is one of the finest sources for Brut Rosé out there today.” – John Gilman, View From the Cellar, July-August 2012

It is a rosé d’assemblage, a blend of roughly 60% chardonnay, 30% pinot noir, and 10% Bouzy rouge. This is all grand cru fruit from a brilliant terroir, there are no souches in the blend. But truth be told, it may be the minority, the Bouzy rouge that makes this rosé shine. It is a selection of grapes from Hervé’s oldest vines in his best mid-slope vineyards. It is so good that Gratien exclusively sources their still red for their Cuvée Paradis Rosé from Savès; Billecart-Salmon has been a long standing customer as well.

Salon 2002, 10 år for tidlig

Vintur Champagne 23.10.14:

Middag torsdag kveld på Les Grilles Gourmande i Epernay

http://www.lagrilladegourmande.com/

Champagne Salon 2002; Ultrafrisk og presis, fantastisk ren og ivrig mousse, knytt og lukket. Såklart altfor tidlig dette, men vi måtte bare ha den til ca 300 euro (!?), intens, lett og elegant på samme tid. Tror dette blir bra. Men snart koster denne kr. 4000,- og da får man mye bra annen champagne. Men Salon er en investeringsvin deluxe mht. prisstigning ! 94 poeng.

Champagne Clos de Cazal Blancs de Blancs Xtra Brut 2002; Moden epleskrott, ikke så bra som tidligere. Virker kanskje som en dårlig flaske som er vel mye utviklet. Snev av oksidasjon og mangler tidligere presisjon. 88 poeng.

Virker bedre den vi hadde på GF i sommer:

En rik BdB som de fleste mente hadde Pinot i seg. Mye frukt, god fylde, bred munnfølelse og litt endimensjonal. Men stor og diger, breial og deilig. Men den mangler betydelig presisjon. En snill BdB som blir slapp etter en tid i glasset. Merkelig egentlig at dette er xtrabrut. 90 poeng.

Fra dN.no;  6319 Cazals Clos Cazals Blanc de blancs Brut 2002 
Kroner 733,80 spesialpol. 89 poeng. Moestue Grape Selections 
Dufter av gjær, brødbakst og gule epler. Rik og noe fyldig frukt på smak kombinert med frisks syr. Vika og Valken. Drikk nå til 2020. Passer til skalldyr. MB

Champagne Frank Bonnville Le Belles Voyes Blanc de Blancs Brut NV: starter bra med god mousse, litt hul i munnen med kort ettersmak. Are prøvde å prate opp denne uten å lykkes.
89-93 poeng.

Champagne Clos des Goisses Brut 2003, Philipponnat; Moden rik og fyldig i munnen. Noe tanniner med grapefrukt og ubalansert ettersmak. Bitter og vanskelig. Tviler på om denne blir bedre. 89 poeng.

Champagne Geoffroy Rosè de Saignèe Brut: Tutti frutti, bruspulver, mye ivrig mousse. Ubalansert i munnen med kort og vanskelig ettersmak. Kim ble mobbet for å ha valgt ut denne. 80 poeng

Vigne de L`Enfant Jèsus Beaune 2006, Bouchard Père & Fils: Tydelig Pinot som fremstår harmonisk, rik og moden. Litt kjedelig men dette er alltid et trygt kjøp. 90 poeng.

Fra burgundy-report; There is a small road starting at the eastern edge of the vineyard and finishing in the centre next to a cabotte. This cabotte is the centre of Bouchard Père’s monopole clos, the Clos de la Vigne l’Enfant Jesus; the whole vineyard is enclosed by a low wall – vines on both the north and south borders sitting below those of the clos by a metre or two. Bouchard vinify 3 or 4 different cuvées each year depending on the ripeness of the fruit – and it changes each year. Not all is blended into the final cuvée each year, the balance going to the Beaune du Château. This is a wine from Beaune that often would be a candidate for a grand cru label, indeed it is always more expensive than Bouchard’s well-regarded Le Corton…

The name 'Vigne de l'Enfant Jésus' refers to an old story. It is said that Marguerite du Saint Sacrement, the founding carmelite of the 'Domestiques de la famille du Saint Enfant Jésus', predicted the birth of the king of France, Louis XIV, although her mother, Anne of Austria, was sterile. On the birth of the future 'Roi Soleil', this exceptional vineyard which belonged to the Carmelites, took on the name 'Vigne de l'Enfant Jésus'. In 1791, when all national property was sold, Bouchard Père et Fils put in a bid for the vineyard, situated in the heart of the 32 hectares of the Beaune Grèves appellation, of which it still has the monopoly today.

Pommard 1cru Les Rugiens 2007, Domaine Faiveley: rustikk, grønn og undermoden. Vanskelig i munnen og den fremstår uharmonisk. Dårlig fra en 1cru som har søkt om Grand Cru status. 89 poeng.

Pol Roger

Besøk 23.10.14:

Pol Roger lager klassiske, friske, polerte og rene champagner, alt laget og lagret i stål og glass. Her finnes ikke et eneste eikefat, men derimot dype kalkkjellere med 1,3 million flasker. Det ble et 3 timers langt og grundig besøk der vi gikk gjennom produksjon, lagring og til slutt en smaking.


                                     

Vi startet med Pol Roger non-vintage Extra Cuvèe de Reserve Brut som bestod av årgangene 2006, 2007, 2008 & 2009. Drueblanding ca. 1/3dje del av Pinot Noir, Chardonnay og Pinot Meunier. Dosage 8-10 g/l. Noe nøytral nese, frisk, klinisk ren, pene og små bobler, litt bitter appelsin/ grapefrukt, sval og kjølig munnfølelse. Smakte xtra godt etter 3 timers omvisning ! 2008 årgangen bidrar nok noe til en høynet kvalitet. 88 poeng.

Deretter over til Pol Roger non-vintage Extra Cuvèe de Reserve Rich Demi Sec med samme år og drueblanding som forrige vin. Dosage 34 g/l. Friskheten dekker overraskende over sukkerinnholdet her og Pol Roger får igjen for sin kliniske og rene stil. Men du kan bare drikke et 1/2 glass. 81 poeng.

Pol Roger non-vintage Pure Extra Brut viste mange ivrige bobler. Pol Roger lager visst denne for å vise mineralitet noe denne flasken manglet. Saltaktig ja, men mangler kompleksitet og balanse. Mangler også endel fruktkjerne og essens, men såklart vanskelig å smake en slik vin etter en søt champis. 82 poeng.

Pol Roger Extra Cuvèe de Reserve Blanc des Blancs 2004 derimot viser en helt annen karakter og styrke. Druemateriell bare fra Grand Cru vinmarker og en solid og godt utviklet champis med gule frukter, snev av dosage og så og si konsumferdig. 9 års lagring og Pol Roger selger denne betydelig raskere ut enn 2002 pga. den drikkevennlige modusen på 2004. 89 poeng.

Pol Roger Extra Cuvèe de Reserve 2004 viser også en overraskende utviklet stil vs. 2002. 60% PN/ 40% CH. Dosage 8 g/l. Denne har også fått 9 års lagring og den har en deilig kremet og rik stil. Virkelig en truseknekker av en champis ! Sucrositè ! Pene bobler, karakterfull og mye, men god munnfølelse. En rik champagne som vil holde seg i mange år. Et godt kjøp. 92 poeng.

Pol Roger Extra Cuvèe de Reserve Rosè 2006  viser at rosè champagne  kan være enkelt og diskrè. Blek og grapefruktaktig, delikat og elegant. Lagret i 7 år. Tilsatt rødvin. Forfriskende og jeg likte den enkle og subtile stilen. Men tror nok at året er noe svakt og frukten er også blek og svak. Pol Roger lager bare rosè i årgang. 90 poeng.

Pol Roger Sir Winston Churchill 2002  er fremdeles ung og vital. Noe strågul på farge, litt utviklet er den med en bitter backbone struktur. Bør fortsatt lagres. Dosage 8 g/l. Lansert nå i juni 2014. Men hvorfor har de endret etikett ? En solid Sir Winston, men jeg har på følelsen at de ikke er så bra som tidligere ? 11 års lagring. Den første årgangen 1975 ble lansert på 40 års-dagen fro D-Day i 1984. Jeg tror den bare ble lansert i England og bare i magnum. 14 årganger er lansert av denne. 94 poeng.

                                          Degorgering

                                         Etikett påliming for hånd på Sir Winston Churchill Magnum 2002

                                          Remuage for hånd...

                                                    On the lees..

                               
                                          Over 1 million flasker i kjeller`n ................

                                                   Pol Roger har 4 ansatte remeur`er....

Lille B(ollinger)

Lille B 18.10.14

Bollinger lager gode champagner, og det er spesielt druen Pinot Noir som her gjelder. Med sin harmoniske og rike stil kan husets profil bli litt kommersiell og "likandes". Mens flere og flere produsenter ønsker mindre og mindre dosage, lager huset fremdeles relativt rike champagner med dosage på 8-10g/l, Selv deres RD tapninger fremstår som fyldige og rike, selv om dosagen her er endel mindre (3-4 g./l). Mye av grunnen til den rike stilen er fermentering i små eikefat og at reservevinen deres (til Special Cuvèe) blir lagret lenge og at de blir lagret på magnumflasker. Bollingers "chef de cave" Matthieu Kauffman sluttet plutselig i april 2013 og flere mener han kan bli vanskelig å erstatte.
Men det er deres Vielles Vignes Francaises som skiller seg ut og som ligger på et betydelig høyere nivå enn Bollingers andre cuvèer. Med sin monumentale struktur og stålsyre, er det kun Salon, Krug Le Mesnil og Cristal som kan matche de på en god dag.

Takk spesielt til Rune og Christoffer for arrangement og tid brukt. Maten var OK, en salt kylling ødela litt, men en god smaksrik entrecote rettet opp inntrykket !

Men vi begynte med en raring:

L`Alchimiste Extra Brut 2006, David Lèclapart

Veldig rød farge for en rosè champagne. Dette er en saigneè og en veldig orginal sådan. Noe Donaldbrus med skummende grove bobler. Volatil eldet nese med assosiasjoner til 15 år gammel rød burgund. Uelegant stil og det blir ikke bedre da den har en bitter hard hale som ettersmak. Sitter ikke godt i munnen. Denne tror jeg ikke går noe steder. 80 poeng.

                                

Fra scalawine.com:

This small single domaine champagne producer presents us with striking and original wines.  They are not simply ‘de nos jours’ in the ‘small grower’ movement.  Even within that sometimes hip and fashionable milieu, the champagnes made here are starkly-etched and assertive in a way that makes them stand out.  If you want your ear close to Champagne’s ground, you need to taste these wines.  We recommend them.

David Léclapart’s nearly 3ha are divided over 22 ‘parcels’ of vines, all of them within the east-south-east facing village of Trépail on the eastern edge of the Montagne de Reims.  Even the village has an air of taciturn peace and eery isolation compared to the swankier grands crus of the Montagne.  The first wines he made successfully after a couple of ‘experimental’ years, were from the 1999 harvest, having returned to the third-generation family domaine from biology and agronomy studies and a two year stint of responsibility for biodynamic viticulture at Champagne Leclerc Briant.  He is committed to biodynamics with none of the cherry-picking pragmatism of other single estates drawn to the practical organic aspects of vine working but faced with the wet and cool climate of Champagne and the diseases it can bring, often use chemical treatments to save crops from fungus and rot.  And who can blame them.

The fact his annual average production of roughly 11500 bottles is a slice smaller than it could be from three hectares, even allowing for the 30% of the crop he sells to the ‘négoce’, suggests he both restricts yields to get increased ripeness and that he loses grapes others might use chemicals to save.  Léclapart’s apprenticeship in biodynamics at Leclerc-Briant made him a firm believer in the methods and were a condition of his work when he took over from his parents in Trépail.  At first he used solid compost   preparations 502-7 made at Champagne Fleury in the Aube but now makes his own sprays from horn manure.  The estate is Demeter (2000) and Ecocert (2001) certified.

The wines here are not just the expression of monocru Trépail. Trépail itself is anomalous in Champagne.  It shares with next door neighbour Villers-Marmery, a near complete planting of Chardonnay while the surrounding Montagne de Reims hugely favours Pinot Noir as its greatest expression.  Trépail, which is rated 95% échelle ‘premier cru’ boasts some 89% Chardonnay to 11% Pinot Noir and this is mirrored in Léclapart’s 90/10 ratio too.  In this sense, Trépail is more like the Côte des Blancs than the Montagne.   Nearly all David Léclapart’s champagnes are 100% Chardonnay Blanc de Blancs, the Pinot Noir used only for a rosé champagne and a still Coteaux Champenois.

Both Villers-Marmery and Trépail, next door communes on this eastward facing U-end of the Montagne de Reims, were once far and away planted with a majority of Pinot Noir, just like the rest of the Montagne.  But both villages were never rated for Pinot Noir as much as the other great names such as Verzenay, Bouzy or Ambonnay.  No doubt it rankled.  In 1944 both villages were rated only 80%, not even enough for ‘premier cru’ status compared with their surrounding starrygrands crus neighbours.  The immediate post war years were also a time of great replanting and reorganisation of the vineyards across all Champagne, the ‘second cycle’ of vines after the great replanting post phylloxera in the 1920s.  There were subsidies being offered for planting Chardonnay and both villages made the switch to this grape, mindful too that the great spring frost risk to early budding Chardoonay was lessened by the warmer eastern-facing slopes they had, just as it is on the Côte des Blancs.  They’ve never looked back. In 1985 the two villages were promoted to 95%, premier cru.

Trépail’s and Viller-Marmery’s chalky clay marl with pockets of sandstone, sands and silty deposits over the chalk bedrock makes for strikingly individual Chardonnay which may have mutated slightly in its glorious isolation.  It is noted for making a very intense, pepper-spice flavoured wine. The big houses seem to love the distinctive Chardonnay for their blends from this two village Montagne outpost, notably Krug and Veuve Clicquot who have extensive holdings of Chardonnay here.  Champagne Duval-Leroy made the 1998 iteration of its Authentis cuvée solely as a Blanc de Blancs Trépail wine. 

Tending the vines, as with the best single estate growers, is David Léclapart’s highest priority.  This is making champagne ‘inside out’ compared to the big houses, instead of starting from the house style and the question how to make wines just the same every year and working back from there.  Léclapart begins from the position: how do I make the greatest possible wine I can in the different conditions of each year, no matter how much the finished wines differ?  The principles prize making the still wine vins clairs as ripe and as concentrated as possible, no less so than if making a non-sparkling table wine.  The alleys are grassed against erosion and to drive roots deeper from competition  and also to devigorate foliage and yield.  Soil composting for high bacterial activity and mineral retention in the root zone is meticulous.  David says Trépail’s soils are relatively cold with clay and stones above the chalk which adds structure and power to the wines. 

The winemaking uses a mix of enamelled steel vats (not stainless steel) and barrels, depending on the cuvée.  He bought most of his barrels from Leflaive in Burgundy in 98/99 when 3-4 years old and they are now almost all 16 years old.  Each wine is from a single year but the labels are undated as they are not aged the minimum three years vintage champagne must have.  I certainly believe Léclapart should age his cuvées longer on the second lees to achieve even more complexity, even if it means doing it in stages to keep cash flow up.  In the meantime, the year of each bottling is on the back label after the letters LV, eg LV04 is a 2004 bottle.  Malolactic is not induced or stopped but generally happens.  Only natural yeasts are used for the first fermentation.  There is no fining or filtration or cold stabilisation.  A sign of his ripe grapes is that he has only chaptalised in 2001, 2007 and 2007 – all difficult years.  All of the wines are ’brut nature’ – that is with nil dosage.  Sulphur is low – generally no more than 35mg/L.    

Four cuvées are made.  All of them have ‘A’ initial to denote the completely new start David made in 1998.  L’Amateur, entry level if you like, is made completely in steel tanks.  L’Artiste is made 50/50 wood and steel.  L’Apôtre (‘The Apostle’) is the top wine and made completely in barrels.  A rosé saignée is also made, L’Alchimiste. 

Champagne Brut La Grande Annèe Bollinger 
2004, 2002, 1999, 1990, 1989 & 1985

Cuveèn har en stil som er vanskelig å mislike. Den innfrir både som aperitif og til mat. Med sin vel polerte harmoni og gode munnfølelse kan den mangle litt karakter, men pga. godt håndverk i kjeller stimulerer den t.o.m. den kresne vinentusiast.

2004 viste seg tydelig fram med fat på nesa. Rik frukt, med vel mye dosage. Kompleks munn og god mousse. Men nesa skjemmer endel. Flere andre 2004 viser mere mineralitet, som her blir overskygget av litt klumsete eikebruk. 89 poeng.

2002 En helt annen champis enn 2004. Mere elegant, mere syrlig og i et lagringsformat av dimensjoner. Ultraklassisk, slank og presis. Lineær og saltaktig på mineralitet. Frisk fra start til slutt med lang ettersmak. Dette kommer til å blir bra ! Løp og kjøp ! 94 poeng.

Vinmøte Knut. 24.11.11; Slankere i stil, presumtivt enklere champagne, men det er det ikke ! Mere presis og punch i frukten. Frisk og den virker fremdeles ung.  Vi mente dette var bl.d.bl ! Lang ettersmak. Elegant GA. Syrlig med litt bittert kalkaktig preg. God energi. Et surt og frisk bitt. Bør fortsatt lagres. Klassisk stil. 90-92 poeng.

Christer; Pale golden, tiny bubbles. Minerals, tighter, apples and pear peel. Fresh acidity, lively, nuts and butter starting to appear, refined and long. 92

Aÿ (or Aÿ-Champagne) is one of two grand cru villages in the Vallée de la Marne, the other being Tours-sur-Marne, a riverside town associated with a small collection of vineyards which lie higher up the slope away from the alluvial soils. There are around 50 hectares of vines, about two-thirds Pinot Noir, and it is not a highly regarded grand cru. Just a little further downstream, however, is the aforementioned Aÿ, an important grand cru both in terms of its vineyards and also in playing host to the offices and facilities of a number of leading Champagne houses - including Bollinger. The vines account for about 350 hectares, so this is a sizeable vineyard, and are dominated by Pinot Noir, which account for around 80%. They run east, back up the riverside above Mareuil-sur-Aÿ (where Bollinger have a large receiving and fermenting facility) towards Mutigny and Avenay-Val-d'Or, and also to the west, towards Dizy. The aspect is superb, many of the vines enjoying a south and south-west facing position, including the Côte aux Enfants, a lieu-dit in the centre owned by Bollinger which is used as a source of Pinot Noir for blending but, as is the case with Bouzy, can also be found as a still red wine.

1999 Mere gylden på farge. Noe snev av kork på nesa. Som kanskje bidrar til at den er relativ stum både i nese og i munnen. Endel dosage fornemmes her også, men relativt godt integrert vs. 2004. Det viser jo at cuveen nok "spiser" sin ungdommelighet relativt raskt. Noe kort og snill og mangler snerten til 02, 90 poeng.

Vi likte bedre denne på Champissmaking "vinforum" i Ullevålsveien 14.11.09:
Mere gylden farge. rik og kremet munnfølelse. tydelig pinot, harmonisk, en frisk og deilig champagne. Bra autolysepreg, gjær og klassisk munn. 63% pinot. En veldig aromatisk og deilig champis, super og vinøs. 95 poeng.

1990 Veldig østers og sjøvann på nesa og i en tydelig utviklet stil. Noen mente dette var en ødelagt flaske, men jeg var ikke enig. Bra mousse, litt tynn frukt og champagnen utviklet seg positivt i glasset. Men den holdt seg på den slanke og lette siden. Noe som ikke er helt forenlig med årgangens kvalitet. Vi har i Vinklubben drukket bedre flasker av denne, men det kan også tyde på at Bollingers champagner utvikler seg raskt. 92 poeng.

Champagne of the Year kåringen mai 2010: lysere strågul farge med en vinøs og utviklet tone. En rik kremet champagne som mister endel mousse i glasset. Mørkt fruktmateriell med Pinot og litt alkoholsniff i nesa. En voldsom solid champagne som nok de fleste liker. 95 poeng.

Fra Auzine;
Nästa vin hade en ljus roséton, utan att vara en roséchampagne. Här mötte en helt annan näsa, och mina doftassociationer kanske får skyllas på bubblorna. Här finns cognac som nog hör samman med den oxidativa stilen med lite röda äpplen, men jag har också noterat citrus, cassata, bättre hårspray som sedan omtolkas i nougat och dulce di leche. Vi talar med andra ord mognad. I munnen evighetslång, med mineraler, kryddor, smör och citrus (Bollinger Grand Année 1990)


1989 Denne er også utviklet, men i en annen penere stil. Mere renskåren på nesa i et klassisk snitt med gjær og autolyse. God friskhet med epler og ivrig mousse. Bedre fruktkvalitet enn i 1990 ? Dog noe oksidativt preg med snev av karamell og honning. Men den kler det. En overraskende bra 1989, Kan det være at den utvikler seg bedre enn 1990 ? 93 poeng.

1985 Noe mere gylden på farge. Frisk og god intakt syre. Frisk mousse, men mangler fruktkjerne og støtte i munnen for et lengre løp. En elegant og fin champagne, men grenser opp mot noe metall og enkelt. 91 poeng

Champagne Xtra Brut R.D,  Bollinger 
1996, 1988 & 1985

1996 Blank, frisk og ivrig. Dette er en stålpåle av en vin som ikke har utviklet seg mye de siste 5 årene. En optimal og ren flaske. Nesten litt grønn, anemisk og undermoden i uttrykket vs. den klassiske litt fetere Bollinger stilen, men under syrligheten fornemmes mye og god frukt. Men vil den ende opp som batterisyre ? Ultrafrisk og klassisk. Klinisk, pur og det vil bli interessant å følge denne. Har noen flasker i kjeller`n. 94 poeng.

1988 Gjær, autolyse, utviklet, moden og gylden. Denne har vi drukket mange av i Vinklubben og synes egentlig den har smakt ganske likt de siste 10 årene. I sin oksidative stil utfordrer den munnhulen hele veien med en rik og solid 88-frukt. Whiff av kaffe, kanskje litt uren nå, men det bidrar til at den kommer fram som en ganske spennende og karakterfull champis. Noen mente denne flasken ikke var optimal. Jeg var litt uenig i dette, 88 RD er spesiell og denne kan nok fortsatt lagres. 93 poeng

1985 (65% Pinot Noir - 35% Chardonnay) Pen og frisk, overraskende god munnfølelse med fin balanse. Utviklet med litt honning og nøtter. Lite oksidativ vs. 1988. Seduktiv, elegant, men igjen denne litt lette 85 frukten som kanskje ikke holder så mye lengre.. Mister endel mousse i glasset. Men deilig og vinøs. Den drikker optimalt nå ? 92 poeng.

Champagne Brut La Grande Annèe Rosè, Bollinger 
2002 & 1979

2002 Lys lakserosa, frisk og litt bruspulver. Mister endel konsentrasjon og en helt annen stil enn den hvite Grande Annèe 02. Jeg er ikke noe stor tilhenger av rosè champagne, men jeg fortsetter å prøve ! Og det er relativt mystisk for meg hvorfor rosè skal være dyrere enn vanlig "hvit" årgang. 89 poeng.

1979  Morsom nese med herreskuff og kaffe. Moden, lett bitter ettersmak, noe tanniner som tørrer endel i munnen. Holder seg godt for alderen. 87 poeng.

La Cote aux Enfants Coteaux Champenois 2009, Bollinger
Stram, grov og rustikk. Noe undermoden og grønn, litt stilkete og mangler sjarmen til f.eks. en rød god burgund. Noe parfymert, noe rød genuin Loire over dette. Funker ikke alene, men som en rosè-tilsetning er det nok behov for struktur og ryggrad. Men når en slik rødvin blir brukt som tilsetning kan jeg forstå at jeg ikke blir stor fan av rosè ! 82 poeng.

Champagne Special Cuvèe Brut (1970-tallet), Bollinger
Røde norske plommer som etterhvert går over i "plomme i Madeira". Tydelig utviklet og lite mousse. Mere artig enn god. Men den har holdt seg relativt godt. Dosagen idag på Special Cuvèe er ca. 7-9 g/l. Denne hadde nok mer. 85 poeng

Champagne Blancs de Noirs Vieilles Vignes Francaises Brut, Bollinger 2004, 2002, 2000 & 1999 

2004 Mye mousse. Lukket, men det fornemmes uendelig kraft bak det hele. Lang ettersmak med tørrende tanniner. Må lagres. Intens og vellykket 2004. Men prisen på kr. 3 724,50 på CC Vest blir mye. 94 poeng

2002 Igjen mye mousse, men denne er mere åpen i nesa. Mere karakter med nedfallsepler, mye bitterstoffer, men ikke den tørrende finishen som 04 hadde. Unik i stilen, må lagres og den kan oppføre seg litt vanskelig i munnen nå. Men en uendelig lengde, konsentrasjon og viser årgangens styrke samtidig som dette er vinmakerkunst på høyt nivå. Om den er verdt kr. 6 000,- er noe annet.
97 poeng og utvilsomt kveldens beste vin for meg.

2000. Brent toastet fat på nese. Noe karamell og en veldig "giving" nese. En litt kremet stil og ganske tilgjengelig for konsum nå. Her kommer Pinot Noir "snillheten" og vinøsiteten mere tydelig fram. Animalsk, noe hengt kjøtt og dyrepels. Skal den være slik ? 92 poeng.

1999 Frisk, intens og lang. Litt lukket med en ivrig og lekende mousse som kiler ganen hele veien. Allehånde og nellik, en krystallklar og superelegant champagne som tåler ytterligere lagring. En kledelig bitter touch på ettersmak. Jeg liker den lette reserverte, men samtidige  solide stilen.
96 poeng

Champagne 1988

Vinmøte Roar 25.9.14

Champagne Bruno Paillard Le Mesnil Blanc de Blancs 1988

Klassisk stil med brødbakst og gjær i en frisk og fresh stil. 1988 ? Moden, rik frukt, kanskje et snev av oksidativ sherry, men langt innafor terskelverdien (og den er lav i denne klubben !). Noe nøtter, tørr og kompleks. En optimal flaske. Nesten non-malo aktig i stilen. Men den bør nok drikkes nå eller snart ? Degorgert i 2009 (samme som den vi hadde i vinmøte hos Øyvind i 2012) 92-94 poeng.

19.1.12 i vinmøte hos Øyvind:

Litt "off" i duften i en tydelig utviklet stil. Mere mot lysebrunt, mørke oksiderte nedfallsepler om høsten. En rik og fyldig kropp, en god munnfølelse, men jeg synes den sliter litt i sammensetningen. Litt skuffende for en 1988, men de andre dro opp poengsummen til 90.

Fra en av 17 Grand Cru onråder  i Champagne Le Mesnil-sur-Oger. Dette Grand Cru kalles av noen produsenter Le Mesnil.

De andre 16 Grand Cru`ene er Ambonnay, Avize, Ay, Beaumont-sur-Vesle, Bouzy, Chouilly, Cramant, Louvois, Mailly, Oger, Oiry, Puisieulx, Sillery, Toirs-sur-Marne, Verzenay og Verzy.

Denne cuvèen består i hovedsak av druer fra 7 ulike Grand Cru med hovedvekt på Oger som gir en touch av appelsinskall og Le Mesnil som bidrar til et limepreg.

Champagne Moet & Chandon Grand Vintage Collection 1988

Strågul og mere eik i munnen enn champagne nr. 1. Rik og stor, cuveè -aktig og endel fat. Stor munnfølelse, men med mindre eleganse. Delikat, lett bitter og årgangen strammer den nok inn. Begge champisene ca. kr, 1 600,- og det er for dyrt for denne. 91-92 poeng

Aperitif gir denne 87 poeng; gullgul. Fin moden, mokkaaktig duft. Fyldig start, følger duften, god syre, godt skum, god munnfølelse, sitter godt med mye mokka i finishen. Litt endimensjonal, men fortsatt frisk og god. Tåler seks-sju til - minst. Verd prisen. (02.06.14)