Begynner Olivier Leflaive å lage bedre viner ?

Vinmøte Knut 29. november 2012

Sancerre Le Grande Cotat 2005, Pascal Cotat

Litt grønnskjær med snev av mentol og OMO vaskepulver. En rik munnfølelse med en lang solmoden ettersmak. En konsentrert vin men skjemmes av vaskepulveret (urene glass ?) Faller i glasset. 85 poeng.

The Grande Côte vineyard is a 60 year-old, 1 hectare vineyard on a very steep (30 degree inclination) north facing slope in Chavignol with soils that are very rich in clay. This site is entirely owned by Pascal and François Cotat, and they have trademarked the name. Fermented in old oak barrels, this wine always has more acidity and minerality than the Monts Damnés, coming as it does from a higher site. Spicy notes of cinnamon and chalk are typical with fresh pear and nutmeg and wonderful texture

Puligny Montrachet 2008, Olivier Leflaive

Chablisaktig med touch av spearmint, litt kantete og rik i munnen. Grov, kraftig, syrlig, citrus med små kilende tanniner. Mineralsk og slank. Kalkaktig, blek limeaktig, transparent. En veldig god vin. På tide at han begynner med det, tror ikke vi har drukket en god Olivier Leflaive vin siden Jon tok med flasker på begynnelsen av 90-tallet ! 89 poeng

Puligny Montrachet 2005, Domaine Leflaive

Klassisk hvit burgundernese med strøk av nye fat og spearmint. Krydret, noe utviklet, tendens mot premox. Appelsinskall og citrus. Noe uenighet om dette var premox. Kommunalburgunder eller 1cru ? Tørket frukt med noe tropisk i bakgrunnen. Bra syre, vi var også innom Loire. 83-90 poeng


Domainet ble startet i 1717 av Claude Laflaive som flyttet til Puligny og fikk bygd huset som har fungert som hjem for ti generasjoner vinmakere i familien Leflaive. Men det var Joseph Leflaive som skulle sette standarden for fremtiden til familiebedriften. Han var egentlig en marineingeniør og sto på begynnelsen av 1900-tallet bak utviklingen av Frankrikes første ubåt. Samtidig tok han hånd om familiens vinmarker hjemme i Puligny. Det var vanskelige tider, for alle markene var fullstendig ødelagte av vinlusen phylloxera. Han fant frem til de beste rotstokkene han kunne finne og begynte sakte, men sikkert å tappe og selge vinen selv. Da Joseph døde i 1953, var det sønnene Vincent og Joseph-Régis som overtok styringen. Vincent hadde ansvaret for vinene og Joseph for administreringen av domainet. Sammen ble de legendariske for å stå bak noen av de beste hvitvinene Burgund noensinne har sett. I 1990 overtok Vincents datter Anne-Claude sammen med Josephs sønn Olivier, men da Vincent døde i 1993, stod Anne-Claude alene, mens Olivier hadde dannet negocianthuset Olivier Leflaive sammen med broren Patrick. Siden den gang har Anne-Claude Leflaive vært familieforetakets ubestridte overhode. Sammen med Pierre Morey, som har vært hennes vinmaker frem til 2008, har hun utviklet kvaliteten på vinene til høyder man trodde det var umulig å oppnå. Det første hun gjorde var å forvandle alle vinmarkene til biodynamisk dyrking, det skjedde allerede i 1990. I dag eier Domaine Leflaive 24,5 hektar med topp vinmark i Puligny og Blagny. Den mest ettertraktede er deres Montrachet, der de eier kun 0,08 hektar, og lager et fat i året. Vinene får vanligvis 40 prosent ny eik i 12 måneder før de blir blandet og oppbevart i rustfrie ståltanker i seks måneder før de tappes. 

Chateau Couhin-Lurton 2000, Pessac Leognan

Mintaktig, halspastill solbær/"Sharps". Tydelig Sauvignon Blanc. Floral. Mindre Semillion. Lett gassbind. En frisk og god vin. Ikke allverdens år. 86 poeng.

Knut serverte denne i 1994 versjonen 24.11.11: Strågul mot gul. lav syre. litt tropisk frukt i bakgrunnen, men etterhvert tar nesle, solbærbusk og kattepiss over. Noe ubestemmelig karakter, men de fleste var i hvit bordeaux på denne. Karamell, eik og vanilje. Mye sauvignon Blanc. 87 poeng