En fantastisk DRC Echezeaux 1976 ....

Vinmøte Øyvind 16.1.13

Brunello di Montalcino 1990, Sassetti Livio

Mørk og purpur i fargen. Pent skinn, tett og setter seg godt i glasset. Rik og solmoden frukt, noe fat med en varm og deilig munnfølelse. Kim holdt på Brunello, mens andre var i Piemonte. Litt sprukken frukt med rosin og dadler. Frisk vin fremdeles, men bør bør vel drikkes ? 90-92 poeng


Producer name: X-SASSETTI LIVIO - PERTIMALI
Address: Loc. Pertimali 329 Montalcino
Owner: Livio, Luciano and Lorenzo Sassetti
History: The Sassetti family has produced wine and olive oil in the Montalcino area for over a century. The present owner, Livio, bought a property on the hill of Montosoli with a cottage called "Pertimali" that has become the name of the estate. Livio is now supported by his sons Lorenzo and Luciano who have given new impulse to the work in the vineyard and cellar.
Year of establishment: 1960
Total annual production/bottles: 60000
Total vineyard extension (hectares): 16.00
Sangiovese da Brunello, Cabernet sauvignon, Trebbiano Toscano, White Moscato
Planted varietals and extension (hectares):
Cabernet sauvignon - 2.00
Moscato bianco - 0.60
Trebbiano Toscano - 0.40
Sangiovese da Brunello - 13.00
Vine trellising system:
Cordon
Cultivation methods in the vineyard:
Tilled between the vines
Harvest:
Green Harvest: YES
Harvest period: End of September/First week of October
Agronomist: Lorenzo and Luciano Sassetti
Oenologist: Pietro Rivella

Chianti Classico Riserva "il Poggio" 1985, Monsanto

Mørk med overraskende whiff av toastet brød. Utviklet nese med lang ettersmak. Fremdeles en ganske mørk frukt med en saltaktig lakristone. God mineralitet og jordsmonn, noe høyere syre enn forrige vin. Viser at gode lagrede flasker av sangiovese kan holde seg lenge. 93 poeng.

Gevrey Chambertin 1996, Domaine Esmonin

Dyp farge, lilla skjær fremdeles. Klar, sursøt og frisk i munnen. Klassisk og stram kommune-burgunder og noe rustikk. Men veldig tydelig, syrefrisk og i en stram Angervilleaktig stil. En meget god kommuneburgunder fra et år som det er litt uenighet om. Men denne var bra. Før Sylvie begynte å eike hardere. 92 poeng.

"The nose rises up to meet you with a thick smoke-like texture and gives you a preview of the depth the wine will have on the palate. A Gevrey must not be overly sophisticated. It must always have a touch of rusticity to it to seem real. Some men seem more feminine than others but remain men. Some Gevreys seem more feminine than others but remain masculine (Charmes, Lavaux St.Jacques, Corbeaux for instance). There is a firm backbone, and this backbone seems to have a slightly bitter edge to its flavour. Even when tight and closed up in youth, Gevreys are easy to appreciate, yet they do not reveal how grandly aromatic, complex and noble they will become when mature. Serve your Gevreys with game, fowl, red meats or cheeses. Never drink one during the warm months. Gevery-Chambertin is a winter wine, soul-warming red wine, comforting like a blazing fire”

Barabaresco 1971, Gaja

Noe te og skjør duft i starten. Ødelagt ? Det halvoksiderte preget går heldigvis av og en skjønnhet trer fram. Litt off, men jeg fikk det siste glasset med endel grums. Etterhvert en intens vin, men samtidig elegant som bare Gaja og Giacosa kan være. Blåbær, solmoden frukt, et fantatstisk løft i munnen, mentolatum og friskhet. Viser årgangens storhet. Vinen har den karakteristiske søte og 100% harmoniske tonen til Gaja. 94 poeng.

Fra matogvinogmer:

Jeg har vært så heldig å få smake denne vinen 2 ganger i 2010. 71 var en varm årgang i Piemonte, og den ble av flere blandt annet Gaja selv, beskrevet som litt atypisk med viner som minnet mer om en Barolo enn Barbaresco. Her har jeg litt lite referansegrunnlag, men det lille jeg har smakt av 71 årgangen har vært bra (Produttori Riserva ovello, Montestefano og Pora, F.Rinaldi Barbaresco og da altså 2x Gaja).
Første flaske var en liten åpenbaring for meg. Utrolig elegant, men samtidig kompleks vin. Syrlig rød bær frukt, litt kirsebær, finkornede tanniner med meget lang ettersmak. Den sitter flott gjennom smakskurven. Det imponerer meg at en såpass gammel vin har slik frisk frukt. Jeg sparte et glass gjennom smakingen, og den åpnet seg enda mer opp etterhvert. Tydelig at den trenger mye luft!
Flasken i julen fremsto litt annerledes (så vidt jeg vet kommer de fra samme kjeller), og mulig et lite hakk bak. Ble dekantert i ca 2 timer. Korken totalt smuldret opp, så her ble det flittig bruk av finkornet sil i dekanteringen. Vinen ble drukket over et par timer fra Riedel Sommeliers Burgundy Grand cru. Den åpner opp med litt stall preg, litt nordlig og aner jeg noe jod? Med luft forsvinner dette, og jeg får mer aroma av anis, syrlige kirsebær og lett jordlig. Den mangler kanskje noe av den røde bærfrukten fra forrige flaske, og frukten kan virke noe mørkere. Den har en svak tørring i finish, men dette er pirk. 71årgangen var før barriquetyranniet overtok, og den er milevis forann 79 som var første bariqueårgang. 61 skal være enda bedre, og kanskje er jeg så heldig å få smake en gang?
Barbaresco 71 er pur eleganse. Dette er ikke en umiddelbar vin som hopper opp av glasset, men en vin som stille og fredelig viser frem lag på lag. Den trenger tid; tid til lufting og god tid fra smakeren. Drikkes over noen timer i gode glass med godt selskap.

Echezeaux 1976, Domaine Romaneè Conti (Leroy)

Lettere stil og en elegant og tydelig Pinot. Valget sto mellom Gevrey eller Vosne. Klokkeren nese og vinen er utrolig elegant. Jeg var helt sikker på at dette var 1991 ! En spicy og kraftig frukt i bunnen her. Syrlige bær som blir mere fremtredende i glasset etterhvert. Klassisk rød burgunder, fremdeles mørk frukt og en av de beste DRC`ene vi har smakt. 96 poeng.

From 1974 thru 1991, Mme. Lalou Bize-Leroy ran the winery while Aubert de Villaine represented his family’s interest. As one might imagine, disputes arose and the two sides did not always agree. Mme. Bize-Leroy is said to have been upset with de Villaine’s involvement with the 1976 Judgment of Paris wine tasting. Nevertheless, DRC continued to grow and especially the reputation and price of their eponymous Romanée-Conti vineyard wine. This flagship wine was in such demand, despite its pricing, that it was combined with some of the other wines in mixed cases. Unfortunately, some purchasers would buy the pack just for the Romanée-Conti wine and practically dump the other wines at relatively low pricing. This marketing gaffe served as an impetus to take control away from Bize-Leroy. In one of Burgundy’s more colorful escapades, Mme. Lalou Bize-Leroy was ousted as the controlling partner in 1992. Indeed, it was Bize-Leroy’s sister who voted against her. Aubert de Villaine took control of the Domaine while Charles Roch represented his family’s interest. Charles passed away and his brother Henri now represents the Leroy family interest. Don’t feel too bad for Bize-Leroy though. She still owns her 25% of DRC. In addition, she has taken her father’s business and expanded both the nègociant side as well as the vineyard holdings. Her own label, Domaine Leroy, is today making wines that rival many of the wines DRC produces