Magnum effekten

 Ulvøya 22. november 2025

En gang i året inviterer vi våre utvalgte med på middag og viner. Siden vi da er flere, er det kun formatet magnum som gjelder. 1,5 liter av hver vin med dertil proporsjonalt mindre luft mellom vin og kork, medfører at vinen holder seg bedre. Risiko for oksidasjon reduseres og utvikling av vinen på en magnumflaske går litt saktere. På godt og vondt. Spesielt synes jeg dette blir synlig på champagneflasker i store formater samt at rødvin forblir "mørke og høye" med mindre utvikling enn på vanlige 0,75 flasker.

Vi begynte med en Champagne Charles Heidsieck Brut Millèsime Magnum 2012: smooth, gylden og litt strammere enn forventet. God zest, pen balansert syre, appelsinskall, moden pære og snev av honning og nøtter. 60% Pinot Noir og 40% Chardonnay. 8 g/l dosage. Overraskende mineralsk fra produsenten. 92 poeng

Deretter rett over på en Champagne Dom Perignon Magnum 2012; denne også gylden med typisk DP nykvernet kaffe på nesa, bitter finish, overraskende bra for årgangen, blir morsomt å sammenligne denne med 2008 årgangen om noen år. Kraftig stil, overraskende thight, massiv og solid. Bør fortsatt lagres. 94 poeng

Så til slutt en mere moden og lettere Champagne Pol Roger Winston Churchill Magnum 2004; utviklet tørket frukt, elegant, litt spinkel frukt, snill og god. Trenger nok ikke lagres så mye lenger. Men en delikat og deilig munnfølelse. Mangler noe kompleksitet. 91 poeng

Så over til hvite burgundere der magnum effekten dessverre ikke bidro som ønsket. Først en Bienvenue Batard-Montrachet Magnum 2010 fra Domaine Ramonet; litt off duft, flere mente denne tok seg godt inn igjen. Men ikke en optimal flaske. Snev av oksidasjon og eple. Mister frukt og intensitet som denne åpenbart skal ha. Til kr. 20 000,- må det sies at dette ble en nedtur ! NR. Roar hadde med en 0,75 flaske av denne på generalforsamlingen ifjor; En kraftfull vin i en kraftfull årgang. Snev av gul farge, lett bitter finish, men den har en grasiøs og elegant fremtoning i sin rike stil. Noe oksidativ med innslag av pyrisept og bandasje, men den kler det godt. Fin balanse, men 10 år + fra produsenten er risiko.  94-97 poeng (Knut ga den 97 poeng)

Så til den beste hvitvinen for kvelden Riesling Kirchspiel Magnum 2010 fra Keller; moden og godt utviklet med skifer og blåtoner av petroleum på nesa. Mere moden fersken enn hvit fersken, høy syre som balanserer den rike frukten med eksotisk ananas og jasmin. Tidligere flasker jeg har smakt har vært strammere og mere mineralske, denne slo ut i full blomst og sjarmerte hele selskapet. 95 poeng

Se smaksnotat fra Thomas i NFWF:

Åpnet dag 1, 3 timer i åpen karaffel. Dominerende aroma av aprikos, hermetisk ananas, sitron juice og skall. Syren overdøver frukten i munnen, så jeg gir vinen ett døgns hvile i flasken. Dag 2. Litt svakere duft enn dag 1, men kommer seg i glasset. Mørk strågul. Lukter hermetisk ananas, ny skåret ananas, honningmelon, aprikos, kandisert sitronskall, sitrondrops, limonade, salt frisk sjøsprøyt og snev av grapefrukt. Dyp smak av gul frukt med samme aroma som lukten, med noe mer honingsødme og innslag av litchi. Ingen petroleumsaroma. Voldsomt konsentrert i munnen, høy viskositet, kraftig syre og sjeldent lang smak. Har bare opplevd en tørr hvitvin med lignende - "in your face" fruktpower (Coche Dury). 96 p, - for pokker

En Meursault Perrières Magnum 2012 fra Bouchard Père & Fils var nok ikke en helt optimal flaske ? Mangler litt kompleksitet. Den har god friskhet, men har ikke ryggraden til å bringe den videre til en god finish. Usikker på om det er en medium flaske eller om bare vinen skal være litt endimensjonal slik den fremstår nå. 91 poeng

Fra rekecoctail til vitello tonnato kom det en imponerende Gaja vin på bordet; Magnum Sorì Tildìn 1999; rik, sigar, eika er gnagd ned til et deilig silkepapir rundt vinen. Frisk i munnen, solid og vanskelig å ta som en Barbaresco. Fioler i nesa med mørkere bær etterhvert. Jeg synes vinen drikker optimalt nå. En av de bedre 99 smakt. Flere kritikere mener nå at årgangen ble litt oppskrytt.  Takk til Knut som tok med denne flasken. 94 poeng

                                                                   Gaia Gaja og verten 

Neste vin var en Brunello di Montalcino Magnum Riserva 2010 fra San Polino; her får du effekten av kombo riserva brunello og magnum; vinen er kompakt og fremdeles intakt med god solid frukt. 36 mnd på ny eik, noe den har tålt greit. Mørke bær, god balanse og kan fremdeles lagres. 93 poeng

 

                                                      Fra besøk hos produsenten i 2012

Guiseppe Rinaldi

 Trøffelaften Centropa 4. november 2025

Barolo Brunate 2010, Guiseppe Rinaldi

Mørk, dyp og høy, klassisk med fremdeles tydelige tanniner. Overraskende utviklet stil, viser nok at det er mye utvikling på årgangen. Men en kompakt og kompleks vin, men den mangler nyansering og tar liksom ikke av i munnen. Medtatt av Bertrand. 92 poeng

Fra vinous.com: 

From the moment I opened this bottle, I knew we were in for a treat. A wine of mind-blowing complexity, Rinaldi’s 2010 Barolo Brunate is everything Barolo can be—powerful, refined, seductive, intensely aromatic, structured and so incredibly beautiful that words seem inadequate.

Today, Rinaldi’s daughters, Marta and Carlotta, make gorgeous wines. But they are their wines. The 2010 Barolo Brunate is Beppe Rinaldi’s wine. It opens with soaring notes of rose petal, iron, coffee, mint, white pepper, melted road tar, spice and orange peel. Youthfully tannic and structured, the 2010 has softened a bit since its very early days, but it remains quite young. The obvious question is: Is it ready? Yes and no. Readers who have a bottle or two may want to wait another five years or so. Those fortunate enough to own a little more may want to dip into their stash. One thing is certain: Beppe Rinaldi’s 2010 Barolo is an absolute masterpiece, a testament to a brilliant career. There are no more Barolos like this. Today’s wines are different. Not better or worse, just different. 99/2025-2045

Barolo Brunate 2013, Guiseppe Rinaldi

Mørk farge med toner av Cascolim, eple og ikke en optimal flaske. Medtatt av Thomas. NR

Barolo delle Brunate 1974, Guiseppe Rinaldi

Ruby, moden vin på den syrlige siden. Frisk, lett volatil og mineralsk i finish. Steinaktig genuin, men denne bør drikkes. En liten sødmestreng redder den inn nå. Medtatt av Gunnar. 89 poeng.

Premox Domaine Leflaive

 Vinmøte Roar 18. september 2025

Chassagne Montrachet 1cru Les Caillerets 2011, Domaine Ramonet

Lys, ung og reduktiv. Innslag av svovel, citrus og årgangstypisk grønn og slank. Litt mye fyrstikk, men jeg har alltid likt årgangen i hvit burgund. 93 poeng

Batard Montrachet Grand Cru 2009, Henri Boillot

Gylden, papp og kartong. Utviklet i en fet og moden Grand cru stil. Høy konsentrasjon med snev av epleskrott og et oksidativt maltpreg. De andre var nok mere entusiastiske enn meg. 2022 årgangen på VP til kr. 8 113,- !  91-94 poeng.

Meursault Premier Cru Porusot 2011, Domaine Roulot

Igjen viser årgangens styrke seg fram. Presis, slank, citrus med snev av fenikkel og dill. Litt undermoden, grønn i stilen, men mangler litt fruktbase. Steinete og god. 92 poeng

Puligny Montrachet Les Folatieres 2013, Domaine Leflaive 

Oksidativ og gylden. NR

Chevalier Montrachet Grand Cru 2012, Domaine Leflaive 

Oksidativ, gylden og kongen av Danmark. NR

Produsenten innrømmer selv problemet. Men flasker Vinklubben har drukket viser at premox`en fortsetter også etter 2010... 

"We are fully aware that the domaine, like many others, may have had problems with premature oxidation or too rapid evolution of some of its white wines. But because we believe that to taste only young, fresh, sometimes razor-sharp wines is to cut oneself off from all the beauty of the aromas brought on by time, to cut oneself off from the living nature of wine, we have put in place a veritable battle plan to be able to market older wines in the future, and to guarantee our customers who pay dearly for our bottles that they won't be disappointed in the future; quite simply because it's unacceptable to be disappointed by a Domaine Leflaive wine". 

We don't claim to know Brice de la Morandière very well, but it seems to us that he's not the kind of man to leave a problem unresolved and hope that it will be solved by the operation of the Holy Spirit. He's more the type to take the bull by the horns. As a result, over the last three years, 20,000 bottles of Grands Crus and Les Pucelles premier cru puligny-montrachet, from 1980 to 2009, have been checked one by one using the Eternam system developed by Michael Paetzold; 20,000 bottles uncorked, tasted, eliminated in the event of a problem, or re-corked in 90% of cases with Diam corks. The first measures consisted in "sanitizing" the stock lying dormant in the estate's cellars. The second measures were quickly implemented, with an acceleration linked to the arrival in January 2017 of Pierre Vincent, an oenologist, as general manager, with vines and wine as his primary mission. In an attempt to provide fundamental solutions to the problems of premature oxidation, or "premox" as it's known in the vineyard, Domaine Leflaive first tried to identify the causes, in order to deduce a sort of scale of "responsibilities"

Muscadet

 Loire smaking BYO 26. august 2025

Crèmant de Loire La Taille aux Loups Triple Zèro 

Lys og transparent, frisk og syrlig. Blir fort flat i glasset med moderat intensitet og medium frukt. 100% Chenin Blanc / årgang 2017. 84 poeng 

Muscadet Sèvre et Maine Le Fief du Breil 2014, Domaine Landron

Grønnskjær med umoden aprikos. Steinfrukt med snev av ullsokk på nesa. Karakterfull og kjølig stil. Viser at Muscadet godt kan lagres. Kr. 360,- på VP (2020). 85 poeng

Muscadet Le Gras Moutons 2014, Domaine de la Pèpière

Grønnskjær med mer moden frukt. Steinaktig, men denne har bedre frukt og intensitet med en bedre finish.  Kr. 300,- på VP (2022). 86 poeng

Sancerre & Pouilly-Fumè

 BYO Loire smaking 26. august 2025

Sancerre La Cote 2019, Gèrard Boulay

Strågul farge med grønnskjær. En behagelig og likandes vin, snill og balansert. Rik stil som byr på seg sjæl. Litt kommers i en varm årgang. 88 poeng.

Sancerre La Comtesse 2017, Gèrard Boulay

Klassisk sauvignon blanc med tydelig kattepiss og solbær på nesa. Bra konsentrasjon, enten liker du denne stilen eller ikke. 86 poeng.

Silex Pouilly-Fumè 2011, Didier/Louis-Benjamin Dagueneau

Oksidert. NR

Sancerre La Grande Côte 2006, Pascal Cotat

Uklar med litt Co2, brunt brød i en utviklet stil. Rik moden frukt, litt flat og brent i stilen. Har alltid synes denne har vært bra, men denne flasken var under pari. 87 poeng.

Blanc etc Pouilly-Fumè 2020, Louis-Benjamin Dagueneau

Transparent med bra tørr stofflighet. Medisinskap på nesa, jordlig og klassisk mineralsk. 91 poeng.

Anjou Blanc 2017 & 2020, Thibaud Boudignon

 BYO Loiresmaking STOCK 26. august 2025

Anjou Blanc 2020, Thibaud Boudignon

Stram ung vin med grønnskjær i fargen. Streng, litt metallisk, yppig og ivrig i munnen. God konsentrasjon og vinen trenger ytterligere lagring. 90 poeng

Vinguru.no: 

Thibaud Boudignon har satt ny standard for chenin blanc i Loiredalen. Stilen er presis, lineær, klar og intens. Interessen for vinene er formidabel internasjonalt og Thibaud har fått et stort navn på kort tid.Han er representert på de fleste topprestaurantene i Frankrike, men er ellers vanskelig å finne.

Det er ekstra stas at det finnes tilgjengelighet i Norge. Det skyldes at importøren Nafstad begynte å jobbe med Thibaud tidlig i karrieren, tilbake i 2011. Han har et stort hjerte for det norske markedet.Det har tatt unødvendig lang tid for det norske markedet å oppdage Boudignon tatt i betraktning den internasjonale interessen for vinene og vurderingene blant toneangivende internasjonale journalister.

Boudignon har alt det jeg ser etter i vin, aromatisk presisjon, raffinert, avdempet fruktighet, energi og stedegen karakter.

Jeg har besøkt Thibaud mange ganger og kjenner ham som en mann som har kraften, ideene og standhaftigheten som skal til for å gå inn i en region – Loire, og Anjou og Savennières – og endre spilleregler, utfall og kvalitet. Thibaud er en mann på et stort oppdrag, han vet hva han driver med. Ambisiøs så det rekker og med oppmerksomhet rundt detaljer som få er i nærheten av å følge ham i.

Chenin blanc i Loire blir ikke det samme etter at han tolket den på sin innovative og særegne måte.

Thibaud Boudignon er blant de mest interessante vinpersonlighetene i Frankrike for tiden. Ingen liten bedrift for en mann som debuterte så sent som i 2009 og i en lang periode var uten ordentlig vineri.

Anjou blanc 2023 er laget på 100 % chenin blanc fra vinstokker som er ca. 35 år. Vinmarkene dyrkes etter biodynamisk praksis og prinsipper. Jordsmonnet består av leire over en geologisk base av skifer.

Anjou blanc, som er innstegsvinen i huset, kommer fra 1,5 hektar vinmark fordelt på to parseller. De vinifiseres for seg i en 50/50 % miks av ståltank og eikefat av ulik størrelse av fransk og østerriksk opprinnelse. Kun stedegen gjær anvendes og vinen gjennomgår ikke malolaktisk gjæring. Etter alkoholgjæringen overføres vinen til franske og østerrikske fat av høy kvalitet med noe alder (1-2 år) og ny eik (20 %) for en periode på 12 måneder. Vinen tappes på flaske etter ytterligere 6 måneder i stål.

Anjou blanc 2023 er en vin det er verdt å kjøpe, eie og drikke. Gi den gjerne et par timer i karaffelen.

Avdempet vin på duft innledningsvis, trenger litt tid før den kommer i det noe mer pratsomme hjørnet. Aromatisk kjølig og blyg og faller ned et sted i rommet mellom grønt eple, undermoden grønn melon og en touch modent limeskall. Krystallinsk og detaljert avdempet stil, det meste er underkommunisert. Mye underliggende steinstøv- og sjømineralitet, som gir vinen en fast, hard og krevende personlighet. Gir mer i munnen. Dyp, tett og konsentrert, full av regional identitet og selvfølelse, salt, dyp og lang. Ikke den mest pratsomme gjesten rundt bordet, til gjengjeld har han noe å si, når den tiden kommer.

Thibaud Boudignon selges normalt via spesialutvalget (SU). Nytt for året er at det finnes noe tilgjengelighet av Anjou blanc 2023 og faktisk også toppvinen Savennières Clos de la Hutte 2023 før SU-lanseringen i september.

For Anjou blanc dreier det seg om ca. 250 flasker og noe mindre Savennières Clos de la Hutte 2022.

Dersom du er interessert i vinene, må de kjøpes ut som spesialbestilling. Send mail til flemming@nafstad-as.no for ytterligere informasjon om tilgjengelighet og fremgangsmåte.

Anjou Blanc La Varenne de Chanzè  2021, Pierre Mènard 

Utviklet nese, litt varm candy og småkvalm. Reduktiv, lukter Sauvignon Blanc og en vanskelig årgang. 88 poeng

Anjou Blanc 2017, Thibaud Boudignon

Klar farge med snev av grønt. Overraskende standhaftig. Litt umoden frukt, tøff i munnen. Ikke den beste årgangen, og imponerende at han fikk til en slik solid vin i denne årgangen. 90 poeng

Meursault - Perrières 1996

 Vinmøte Roar 18. september 2025

Chablis 1cru Fourchaume 1996, La Chablisienne

Gylden og oksidativ, men holder seg godt for en 1996. Moden, kanskje litt over kanten med toner av epleskrott og kjeller. Artig vin, Vinklubben drakk mye 96 La Chablisienne for 20år siden ! 88 poeng

Silex 2019, Didier Dageneau

Grønn og litt uharmonisk snev av medisinskap/globoideske. Stram vin med en god konsentrasjon. Jeg likte nok denne litt sære stilen bedre enn de andre rundt bordet. 91 poeng

Kongsgaard Napa Valley Chardonnay 2013

Rik og overmoden, tydelig alkohol, litt søtlig finish med toner av ananas. 83 poeng

Meursault -Perrières 1996, Robert Ampeau 

Rik og vital sentralburgunder med fat og citrus. Helt ren, friskt kildevann i balanse. Noe smør som viser veien til Meursault. En virkelig vital flaske og en av de beste Ampeau`ene smakt ! 94 poeng

1995 årgangen er fremdeles på VP til kr. 1799,- !

Fra Nvkf (Geir Salvesen):

Hva skjer hvis man høster vindruene veldig tidlig, lager en såkalt «undermoden» vin, stapper den i en veldig kald kjeller dypt under gatelegemet i Meursault. Og venter. Og venter. Og venter. Til krampen tar en eller alderen. Årene går, tiårene går. Vinene ligger der fortsatt. Helt til Michel Ampeau som nå driver domenet Robert Ampeau, finner det for godt å selge dem. Det var faktisk noen år han ikke laget noen viner i det hele tatt. Han fikk hjerteproblemer i 2014 og måtte hoppe over fem år med årganger, eller noe sånt. (Det fremstår som litt uklart om andre høstet druene hans, men han selv greide ikke å gjøre noe).

Nå er han i gang igjen og kan levere årganger. Hans «nye» årganger er blant annet en 1995 Savigny-les-Beaune og en Meursault Perrières, også den fra samme årgang. En kvikk hoderegning gir 27 år!

Man kan se på fargen i glasset at det er ganske mursteinsbrunt, innholdet, men det holder fortsatt. Foto: Geir Salvesen

Jeg besøkte ham for første gang i 1996. Da var det sene 70-årganger vi fikk nedi kjellerhullet hans. En beskjeden mann allerede den gang, kledt i en grå – eller var det lysebrun – genser, som om han mest ville forsvinne inn i kjellervevet på veggene. Hvis han oppdaget at du faktisk likte dråpene hans, begynte han straks å åpne den ene etter den andre, den tredje, fjerde og femte. Til sist kunne stemningen bli nesten litt lystelig nedi kjelleren med latter og svak stønning over viner som på en måte smakte som om de var i en evighetsmaskin.  Det var Meursault, Puligny-Montrachet, Volnay, Savigny og Pommard. Min bedre halvdel erklærte for øvrig en Puligny Montraches les Combettes 1982 som den beste hvitvinen hun hadde smakt. For øvrig servert av Merete Bø da hun var vinkelner på Vossevangen Park Hotell.

Man kan se på fargen i glasset at det er ganske mursteinsbrunt, innholdet, men det holder fortsatt. Foto: Geir Salvesen

En smule advarsel før du måtte la deg begeistre av en spesiell kar: Dette er spesielle viner. Liker du spenstige, unge, fruktige viner så hold deg langt unna. (Nå er jo ikke Bourgogne åsted for slike viner uansett, men allikevel…) Noen av dem er allerede merket av dødens hånd, noe mange har erfart når de har levert flasker tilbake til Polet etter å ha blitt oppflammet av rykter og anmeldelser. Det er også flaskevariasjon, så én som har fått skryt kan gjerne være gonners i en annen flaske.

Andre viner, som holder koken, utmerker seg med en spesiell smak som i f. eks rød Bourgogne går over mot jordbunn, lær, animalsk, lakris, te…..

Det er de hvite som er blitt mest berømt, men: Pussig nok har Ampeau greid å ta en av de absolutt kjedeligste Bourgogne-appellasjonene jeg vet om, Savigny-les-Beaune, og levere en interessant versjon av den som er ukens vin. God farge, energi – men absolutt lagret, ja….

Denne artikkelen er skrevet dagen etter nyhetslanseringen, så ikke vet jeg helt om den er der når du leser dette. Men her er i hvert fall de tre lanseringene i mars. Og så vil du kunne lese at jeg mener Den gamle Puligny’er er for sliten… Men sånn er det. Så er det vanskelig hva slags karakterer man skal gi denne typen viner.

15347601 Ampeau Savigny-Les-Beaune 1er Cru Les Lavières 1995
Burgund, Frankrike
567,80 kr (bestilling)
88 poeng (terningkast 6)
Den holder koken fortsatt! Underskog og høst og lær og løv og anis og vilt og varmt kjøtt. En ørliten snert av fortsatte tanniner strammer den opp litt. Sjelden vare. Passer til: Småvilt og fugl, storvilt, lam og sau.
Tramontane AS

12564101 Ampeau Auxey-Duresses 1er Cru 1994
Burgund, Frankrike
499,– kr (bestilling)
86 poeng (terningkast 4)
Ikke død, men er kommet ganske så langt. Litt for langt. Mange vil nok finne dette interessant, allikevel.
Tramontane AS

14965701 Ampeau Meursault-Perrières 1995
Burgund, Frankrike
2 198,– kr (tillegg)
88 poeng (terningkast 4)
Sevje, grønn og absolutt undermoden i stilen, gulfarget, syltet plomme. For spess og spiss. Men kanskje litt dekantering vil hjelpe.
Tramontane AS