torsdag 22. januar 2026

Chateau Lafite Rothschild 1985, Pauillac

 Vinmøte Roar 18. september 2025




Per Mæleng om årgangen 1985 i rød Bordeaux:

1985 er en årgang som har drukket godt fra første dag, og som stadig – mot alle odds – fortsatt leverer stor drikkeglede. De er delikate, transparente, og i mange tilfeller litt smågrønne viner som stadig holder stand mot undergangen. Det er bemerkelsesverdig at årgangen holder så godt liv i seg på vestbredden til forskjell fra vinene på østre bredd, der årgangen generelt blir vurdert som bedre.. Det jeg liker spesielt godt ved vinene i Pessac-Leognan og i Medoc er deres delikate kvaliteter og egenskaper , som skyldes en tanke undermodning av druematerialet. Ikke tilstrekkelig til at vinene oppleves som grønne, men nok til at de får et luftig parfymert preg. Forvent ikke at de vil holde stilen evig, men for tiden drikker årgangen usedvanlig godt.


Chateau Lafite Rothschild 1985, Pauillac

Morkler og snev av brett på nesa, papp, sedertre og rått kjøtt. Snill i munnen med fioler og blomster, dyp eika frukt, med ikke forstyrrende. Deilig parfymert, god balanse, bløte tanniner og tydelig bordeaux. Mangler litt struktur, men den kan fortsatt lagres. Roars beste Lafite ever ! 95 poeng

Chateau Baron Pichon Loungeville 1985, Pauillac

Rødbærssaftig, lysere tone med endel fat. Litt kledelig sødme i kombinasjon med litt grønt og floralt. Enormt bra nese, litt bitter på finish med syrlig streng og rustikk finish. Men en god flaske. 92 poeng


Chateau de Beaucastel 1989, Chateau Neuf du Pape

Lys vin, eldet, moden grenache-aktig rosin med endel alkohol. Syrlig, litt vegetal i glasset etterhvert. Etter en litt rar start, samler den seg bedre i glasset etter 10 min. Men usikker på om denne flasken var optimal, vi hadde en bedre flaske i vinmøte hos Kim i august 2025. 90 poeng


Cote Rotie La Mouline 1999, Guigal

Mørk farge fremdeles, smør på nesa, litt småkvalmt. Tøff og hard i smaken. Uforløst og veldig forskjellig fra 1998 årgangen. Synes flere viner fra 1999 årgangen er vanskelig å vurdere, men jeg tror denne fortsatt kan lagres. 92 poeng



onsdag 21. januar 2026

Barolo Monprivato, Guiseppe Mascarello

 Trøffelaften Centropa 4. november 2025



Det var jo denne fra 2016 som jeg ser nå blir litt urettferdig å sammenligne mot !

Barolo Monprivato 1989, G. Mascarello

Centro Storico 12.11.16 Intens ruby farge med mørk kjerne og vandig kant. Henger på glasset, tung og intens nese av sorte, mørke og fullmodne kirsebær. Det som slår deg er den gode konsentrasjonen, en enorm superlang 60 sekunders + ettersmak. Dyp nese som utvikler seg fantastisk i glasset, solmoden cassis, nesten bordeaux`s i snittet med elegante solide og integrerte tanniner. Tror denne vinen har drukket bra fra dag en og vil drikke fabelaktig i 20 år til. Etter 20 minutter i glasset utvikler den mere klassiske nebbearomaer, fra cassis til nype, til rose og fjærlette strøk av tjærebåt. Men etter 10 minutter igjen lukter det Cote Rotie, Napa og Bordeaux ! For en vin ! En universell vin, en vin fra alle verdens hjørner, her kommer kvalitet framfor terroir. Dette er den beste vinen jeg ha smakt fra Piemonte, slår den beste Bruno og den beste Giacomo ! 97-99p  


Barolo Monprivato 2018, Guiseppe Mascarello

Ung og transparent med små tanniner, fløyel i munnen, mangler litt trøkk og en lett versjon av Monprivato. Snill og deilig, slør av jordbær, elegant og usikker på videre lagring. 92 poeng.


Barolo Monprivato 2001, Guiseppe Mascarello

Korket. NR. Vinklubben hadde 2 flasker i november 2024 på vinmøte hos Øyvind; 

Barolo Monprivato 2001, G. Mascarello 

Korket. NR. Men Øyvind hentet en ny flaske !

Barolo Monprivato 2001, G. Mascarello / flaske nr. 2;

Kjølig stil med fremdeles solide Serralunga kraftige tanniner. Men samtidig elegant og floral med innslag av modne jordbær. Fragrant, deilig vin og en god flaske. 94 poeng 


Barolo Monprivato 2012, Guiseppe Mascarello

Kjølig og mangler eleganse, lett i munnen og ikke veldig kompleks. Rustikk, tørrer på finish. Bekrefter også hva Galloni sier at de hadde en dipp i kvalitet mellom 2009 og 2019. 90 poeng


Barolo Monprivato 2017, Guiseppe Mascarello

Igjen denne litt kjølige og upersonlige stilen. God struktur, grove tanniner, noe floralitet, men mangler endel balanse og strever litt. 91 poeng.


Vinous.com:

The Mascarello family’s history dates to at least the 1800s, when they farmed vineyards for Giulia Falletti di Barolo, the French-born aristocrat and philanthropist who is credited with bringing the French winemaking techniques to Italy that transformed Barolo from a sweet wine to a dry wine. Family patriarch Giuseppe Mascarello (1830-1902) acquired the family’s first vineyard, a parcel in Pianpolvere, in 1881. His son, Maurizio (Morissio), bought the estate’s core holding in Monprivato in 1904. Nestled in the middle of the Barolo appellation, in the heart of Castiglione Falletto, Monprivato is a stunning vineyard capable of yielding wines of supreme elegance that can also age effortlessly for decades.

Mauro Mascarello worked with his father for years before taking over most of the day-to-day management of the family estate in 1967. In 1970, after years of trying, a young and rebellious Mauro Mascarello finally convinced his father, Giuseppe (Gepin, 1897–1983), to let him make a single-vineyard Barolo from the family’s Monprivato vineyard. It was a radical departure from the past. Up until then, the Mascarellos had made a single Barolo blended from several different vineyards, as was the custom at the time. Indeed, readers fortunate enough to have tasted wines like the 1961, 1964 and 1967 Barolo know just how special those wines are, even today. But the young Mauro Mascarello wanted to follow the emerging fashion of vineyard-designated Barolos that had started in the early 1960s. Before embarking on the new project, Gepin told Mauro that if he was going to make a single-vineyard Barolo from Monprivato, he should at least use the best part of the vineyard. These were blocks planted with the rare Michet clone, which Mauro’s grandfather, Maurizio, had first planted in the 1920s, and that Gepin later expanded in the 1960s through a massale selection.

In his first vintage, Mauro Mascarello fashioned an epic Barolo Monprivato that would plant the seed for a Riserva many years later. Readers who have tasted the 1970 Barolo Monprivato know what an extraordinary wine it is. A remarkable string of vintages followed. The 1971, 1978, 1982 and 1985 are all early reference points. The style was and remains rigorously traditional: long fermentations and lengthy aging in cask. During this time, the estate had a small but loyal following. In 1979, Mauro Mascarello bought back a portion of the family vineyards from his uncle, Natale, the first of a series of transactions that led to Mascarello’s total of six hectares in Monprivato, a near-monopole.

Along the way, Mauro Mascarello decided he wanted to create a Riserva from Monprivato, a wine he would bottle only in the best years. In the early 1980s, Mauro Mascarello began his own project to select and then propagate the best material from Gepin’s plants. That led to a major replanting of Michet in 1988 and then the first Riserva Cà d’Morissio from these new blocks. Mauro Mascarello dedicated his new Riserva to his grandfather, Morissio.

Hard as it may seem to believe today, the winery fell into a state of near oblivion during the 1980s and 1990s, as the more lush, extroverted wines of the modern school became increasingly popular. The wines did not suffer, though. Many of the vintages of the late-1990s and 2000s were superb.

Appreciation for the Mascarello Barolos increased starting in the mid-2000s, as consumers and the press began to tire of modern wines. Like all historic estates in Piedmont, Mascarello rode the extraordinary surge of popularity Piedmont wines have enjoyed since. But not everything has been easy. Quality dipped with the 2009 vintage and several subsequent inconsistent vintages before rebounding in a big way with the 2020, a wine I hope signals a permanent return to form.

søndag 18. januar 2026

1968 Barbaresco Bruno Giacosa

 Vinmøte Øyvind 6. november 2025



Barbaresco Santo Stefano di Neive d`Alba 1968, Bruno Giacosa

Transparent, elegant med god balanse. Ikke helt supersmooth Bruno stil, men overraskende god i en årgang som kanskje er litt undervurdert ? 93 poeng


Brunello de Montalcino Riserva 1975, Biondi Santi

Mørk farge med innslag av sprit, schnaps og lim. NR

Det var synd; en litt bedre flaske hadde vi i vinmøte hos Kim i 2013:

Brunello di Montalcino Riserva 1975, Biondi-Santi

Jeg var litt usikker på denne. Biondi Santi er "flaskevariasjonens mor", men jeg visste at var det en god flaske er den magisk. Og det var den.....Dyp og en utrolig forførende nese med snev av kaffe, sommerblomster, solmodne bær og et behagelig og pent touch av tanniner. Silkemykt og ingen noter av kjeller eller urenheter. Friskt og strengt. Full balanse og den beste Biondi Santi smakt. Roar var på Brunello. 96 poeng




Barabaresco Rabaja 1989, Giuseppe Cortese

Mørk farge, litt bitter for årgangens deilige markør. Mørke bær, standhaftig, Asilitøff, litt skuffende. En vanskelig vin i munnen. Men det var litt sent på kvelden også. 92 poeng


Barbaresco Pora 1989, Produttori del Barbaresco

Moden, flott og balansert. Innslag av dyrepels og nype. Fullt moden og mere korrekt for årgangen. 93 poeng.



A Great Gattinara 1961 !

 Vinmøte Øyvind 6. november 2025



Gattinara 1961, Mario Antoniolo

Rustrød og transparent. Eldet eleganse, syrlig med tertiært innslag av trøffel og modne jordbær på nesa. Fullt moden vin, superelegant, litt matt i fargen med sommerhageroser plantet av Bruno Giacosa. En ekstremt god flaske fra ett topp år. 96 poeng 


Barolo 1971, Giacomo Damilano

Rå frukt, vi var på Syrah ! Jeg var i nord-Rhone ! Metallisk og mørk. Eldet vin i en grov stil med skosåle og lett bitter finish. Mye energi i vinen fortsatt, men er usikker på om den blir bedre. 91 poeng


Barbaresco 1982, Produttori del Barbaresco 

Lys og transparent, gammel nebbenese med nype og madeira på nesen. En viss sødmestreng gjør den bedre, men oksidativ madeira er 10 poeng ned for meg. 85 poeng


Barolo Cascina Francia 2004, Giacomo Conterno  

Mørk, litt varm stil, en skikkelig klassisk pakke med tydelig alkoholsniff. Trenger 10 år til på langs ! Litt uelegant og røff i stilen; jeg trodde det var en Monfortino ! 94 poeng

 

Barolo Cascina Francia 1990, Giacomo Conterno  

Den første vine var blodkork, så Øyvind åpnet en flaske til ! Mørk og moden med innslag av motorolje, roser og morkent treverk. Flere var i Brunello ! Etterhvert ganske typisk 90 Piemonte, syrlig, varm finish og litt uklar tekstur. En god vin i en nådeløs Serralunga stil.  93 poeng.

Øyvind serverte også denne i sitt vinmøte i november 2013:

Barolo Cascina Francia 1990, Giacomo Conterno

Mørkere rød vin. Mye kraft, vitalitet og maskulin. Fremdeles ung med tydelige tanniner.  Litt tørt og varmt. Mye syre, stikkende i munnen. Bør fortsatt lagres. 92 poeng.


fredag 16. januar 2026

Puligny Montrachet x 4 fra Domaine Henri Boillot & 3 oxa !

 Vinmøte Øyvind 6. november 2025



Chardonnay Sanford & Benedict Vineyard 2019, Au Bon Climat

Strågul, tutti-frutti med innslag av ananasjuice og karamell. Vulgær og søtlig i en varm årgang. Roer seg litt etterhvert, men høy alkohol skjemmer. Det står bare 13,5 på etiketten, men den er nok høyere. 87 poeng


Corton Charlemagne 2012, Bonneau du Martray

Strågul med en deilig nese. Forfriskende grønn og mineralsk vs. forrige vin. Innslag av flor og medisinskap, litt reduktiv og flere var i Italia ! Øyvind var litt misfornøyd og tok opp flaske nr. 2 som var relativt lik som flaske nr. 1. Roar opplyste om at han har hatt flere dårlige flasker de siste årene. 91 poeng.


Puligny Montrachet Clos de la Mouchere 2008, Henri Boillot

Gylden saltaktig, men dessverre premox. Øyvind tok opp flaske nr. 2; denne var litt bedre med innslag av botrytis. Også denne vurdert som oksidert. NR 


Puligny Montrachet Les Pucelles 2012, Henri Boillot

Strågul, fyrstikkfabrikk, svovel og kruttlapp. Endel citrus, typisk Pucelles, men litt uren. 88 poeng


Puligny Montrachet Les Caillerets 2006, Henri Boillot

Gylden i en utviklet stil. Litt mager i finish og bør drikkes. Den nest beste vinmarken i Puligny iht. Are ! Men denne også på kanten til oxa. NR


Not to be confused with Domaine Jean-Marc Boillot, (or even Louis Boillot), Henri Boillot did not begin his wine by actually owning the vineyards he farmed. These belonged to Jean Boillot, his brother. Separated under their father’s - also Jean - management, Henri has managed to reunite his grandfather’s - also Henri - lands in 2005, and renamed the wine from Domaine Jean Boillot to Domaine Henri Boillot, to avoid confusion with Jean’s (the brother; not the father) wine. Confused? Understandable. To make matters even more complicated, Henri has recently been joined by his son Guillaume (thankfully not a Jean nor a Henri), making this the sixth generation of winemakers in the Boillot family


Skuffende Coutelas

 Vinmøte Øyvind 6. november 2025


Champagne Coutelas Cuvèe Rebel

Eldet rar nese, dempet stil, mangler frukt, noe kjemi. Ligger lenge på lees, en viss eleganse, men Are mente dette ikke var en optimal flaske. 83 poeng

Øyvind liker produsenten !

 Han serverte disse 2 på sitt vinmøte i 2019:

Cuvèe Rebel Blancs de Blancs Extra Brut, A.D. Coutelas
2008 årgang. Litt anemisk i uttrykket, saltaktig, mager med tydelig bitt av autolyse og nedfallsepeler. Bitter, mangler litt fruktdybde, gjærtoner, streng i munnen. Har lagringspreg med sur-lie. En veldig xtra brut som ikke passer for alle. Tross dette; de fleste gjettet 100% PN ! Kr. 890,-. 89 poeng

Cuvèe Rebel 2.0 Blancs de Noirs Extra Brut, A.D. Coutelas
2010 årgang. Voldsom mousse, noe mer korngul i fargen. Flott moden nese med større fylde i munnen. Sjø, saltaktig med røde epler. Bitter og litt knytt. Bør lagres. 100% Pinot Meunier. Kr. 890,-. 90-92 poeng.

Fra winningbrands.no:
Familiefirmaet A.D. Coutelas ble startet i 1809 av Louis-Victor Coutelas, i landsbyen Villers-sous-Châtillon som ligger i Vallée de la Marne i Champagne-distriktet. Etter å ha startet med å selge druer til regionens store firmaer, begynte familien å lage sin egen champagne i mellomkrigstiden. Vinhusets åtte hektar store gård produserer årlig 90.000 flasker. Coutelas’ eldste og opprinnelige vinmarker (fire hektar i Villers-sous Châtillon) har vært i familiens eie siden starten. Med dyp leirjord, mergel og kalk er den perfekt til å dyrke druen Pinot Meunier. Vinmarkene er de siste åtte årene blitt gjødslet med norsk tang – noe som tilfører en slags saltmineralitet som merkes godt i de chardonnay-baserte champagnene. Produsenten eier i dag også nesten tre hektar i Vitryat, nær Châlons-en-Champagne. Vinstokkene er minst 60 år gamle og befinner seg både i Vallée de la Marne for Pinot Meunier, Montagne de Reims for Pinot Noir og Côtes de Blancs (Cramant) for Chardonnay.


Champagne Carbon Grand Cru Blanc de Blancs 2012

Tydelig og sunn frukt vs. forrige flaske. Mye smak, rik og kompleks. En god årgang bidrar til at dette blir en veldig god champagne. Fremdeles tilgjengelig kr. 2 700,- på VP.  93 poeng


Champagne Legras Saint Vincent Blanc de Blancs 2012 

Strågul med tydelig autolyse. Tørrer endel i finish, mangler litt kompleksitet og støttesødme i munnen. Men den har en god balanse, er fremdeles frisk og ungdommelig. Kan nok fortsatt lagres. 91 poeng



onsdag 3. desember 2025

Verdens beste vin

 Ulvøya 22. november 2025



Vi har hatt mange flasker i Vinklubben av Chateau Montrose 1990; men dette var første gangen vi fikk smake en magnum. Flasken var flott, når 0,75 ofte får litt brettanomyces, var denne ren, høy og mørk. Vinen fremstår, som alle tidligere flasker drukket, grumsete med mye bunnfall. Flasken ble kun enkeltdekantert tilbake på flaske og kunne nok vært litt bedre preparert. Men her synes jeg det kun bidro til en mer stofflig munnfølelse, vinen har aldri vært transparent og elegant. Her er det full pupp fra første sniff og smak med en cornucopia av inntrykk. Dyp moden frukt, portvinsaktig sødme, Cohiba sigar på nesa, våt skogsbunn, mørke overmodne bjørnebær, sedertre pakket inn i silkepapir. Det blir ikke bedre enn dette ! Har heldigvis noen enkelt flasker liggende, men heldiggris er den som har en magnum eller to...98 poeng


Fra siste generalforsamling i Vinklubben (2025):

Chateau Montrose 1990, St. Estephe

Utviklet vin, uklar med brett, gjødsel og kumøkk. Jeg var rask på Montrose 1990. En av de beste røde viner Are har smakt og ga den 98 poeng ! Innslag av liljekonvall, sommerblomster, sigar og dypt eksotisk. Rik og elegant, samtidig dyp med en intens konsentrasjon. Lang smeltende ettersmak og igjen en fabelaktig flaske Montrose 1990 !  RED WINE OF THE YEAR 2025 ! 96 poeng. 2ndre vinen til Øivind !  


Fra GF 2019:

Chateau Montrose 1990, St. Estephe

Eksotisk og dyp nese. Litt brettanomyces, men mer ren rødbærsfrukt enn 1989. Lag-på-lag-vin, krydrede liljer, jordlig, går av seg hesteparfymen etterhvert. Ren og fin flaske etter 1 time, litt uenighet om stall/brett, men alle var enig at det var en fantastisk vin. Alle tok denne som en St. Estephe unntagen Knut. Are og Øistein ga den 98 poeng. 97 poeng.


Fra Vinous/Neil Martin fra en nylig smaking;
The next flight saw the notorious 1990 Montrose, a wine that astounds or appals, depending upon the level of Brettanomyces and your sensitivity to it. We were fortunate—this bottle demonstrated hardly any infection, thus revealing an audacious and complex Saint-Estèphe that blossomed in the glass.